Utenlandske nyhetsmagasiner

I en tid hvor tradisjonelle papiraviser sliter er det gledelig å se at såpass mange nyhetsmagasiner fortsatt opplever gode tider. Nyhetsmagasinene har riktignok også lidd under det siste tiårets digitaliseringsbølge, men der dagsavisene har måttet bevege seg i stadig mer tabloid retning i desperate forsøk på å holde hodet over vannet, har de ledende nyhetsmagasinene mot alle odds bevart sin journalistiske integritet. Dette viser bare at det fortsatt er et marked for dyptgående analyser og kritiske sideblikk på dagens politiske virkelighet, og at den seriøse nyhetsjournalistikkens tid ennå ikke er helt forbi. Samtidig er konkurransen om lesere knallhard, og selv de største aktørene går en usikker tid i møte. Vi skal nå se litt nærmere på en håndfull av de store utenlandske nyhetsmagasinene.

Britiske veteraner

Blant de utenlandske nyhetsmagasinene er det vanskelig å komme utenom det britiske The Economist, som regnes som selve dronningen av de engelskspråklige nyhetsmagasinene. Siden grunnleggelsen i 1834 har dette London-baserte magasinet vært en premissleverandør for offentlig debatt i den engelsktalende verden, en posisjon det i aller høyeste grad har bevart fram til våre dager. En litt pussig særegenhet ved The Economist er for øvrig at artiklene trykkes uten byline, uten at noen med sikkerhet kan si hvordan denne praksisen begynte. Et annet utmerket britisk nyhetsmagasin er The Spectator, som faktisk er seks år eldre enn The Economist. Der sistnevnte gjerne forfekter liberale politiske posisjoner som legalisering av marihuana og homofilt ekteskap, er The Spectator kjent for sin erkekonservative redaksjonelle linje.

Amerikanske tungvektere

time-magazineTar man turen over dammen til USA, er markedet for nyhetsmagasiner dominert av tungvekterne Time Magazine og Newsweek. Time har siden oppstarten i 1923 vært en sentral aktør i USAs politiske liv, og representerer for mange det ypperste innen amerikansk nyhetsjournalistikk. Den årlige kåringen av «Time’s Person of the Year» er med tiden blitt en mediebegivenhet også utenfor USAs grenser, ikke minst de gangene valget faller på kontroversielle eller endog upopulære politikere. Time Magazines hovedrival Newsweek ble grunnlagt nøyaktig ti år senere, i 1933. Der Times redaksjonelle linje befinner seg noe til høyre for sentrum, er Newsweeks som regel, men ikke alltid, noe til venstre, vel og merke etter amerikanske standarder. Selv om både Time og Newsweek har slitt med salgstallene i nyere tid, synes deres posisjon som konger på haugen i USA inntil videre sikker.

Kontinentale giganter

I det tyske markedet er det Hamburg-baserte Der Spiegel, grunnlagt i 1947, det ledende tidsskriftet. Der Spiegel, som kommer ut en gang i uken, er kjent for sin maktkritiske gravejournalistikk, og har opp gjennom årene skapt en rekke politiske jordskjelv ved å avdekke korrupsjon og nepotisme i tysk politikk og næringsliv. Som i The Economist er artiklene i Der Spiegel som regel usignerte. I nabolandet Frankrike nyter nyhetsmagasinene gode kår, og bortskjemte lesere kan velge mellom blant annet det liberal-konservative L’Express (grunnlagt i 1953), det humoristiske satirebladet Le Canard enchaine (1916) og det mer venstreorienterte Le Nouvel Observateur (1964). De franske nyhetsmagasinene karakteriseres av sin klare ideologiske verdiforankring og kompromissløse stillingtaking overfor rivaliserende utgivelser. Fortsetter vi i sør-østlig retning er det italienske markedet dominert av duoen L’espresso, grunnlagt i Roma i 1953, og det Milano-baserte Panorama (1939). Sistnevnte var inntil nylig en del av Silvio Berlusconis medieimperium, men klarte likefullt å bevare en viss redaksjonell uavhengighet overfor den tidligere italienske statsministeren. L’espresso har på sin side mye til felles med det allerede nevnte Der Spiegel, og er kjent for sin aggressive gravejournalistikk og venstreliberale perspektiv innen politiske, økonomiske og sosiale spørsmål. Blant de mange store navnene som har vært knyttet til L’espresso finner vi blant andre den genierklærte forfatteren Umberto Eco, den fryktløse gravejournalisten Roberto Saviano (kjent for sin bok om den napolitanske mafiaen, Gomorra) og den kompromissløse kapitalismekritikeren Naomi Klein.

Comments are closed.